menu
Back

Smilets betydning

August 1, 2024
Tannfaglig

Smilets betydning må ikke undervurderes. Et fint smil påvirker din egen helse og samtidig verden rundt deg positivt.

Rette, hvite tenner har faktisk stor betydning for helsen din. En optimal tannstilling og rene tenner forebygger mot mange tannrelaterte sykdommer og tilstander, men har også stor positiv innvirkning på din psykiske velvære.

Kort fortalt

Rette, hvite tenner kan forebygge mot bl.a. bittproblemer, tannslitasje, hodepine, ømme ledd og muskler i ansiktet. Jevne tenner gir deg også et bedre utgangspunkt for god tannpleie hjemme og motvirker både tannstein og mulige tannkjøttbetennelser. Når du er fornøyd med tennene dine, smiler du også oftere og føler deg bedre.

Hvite smil gir faktisk beviselige fordeler

Det er lett å le litt av reklamer der perfekte pene mennesker har perfekte pene tenner. Men et bredt forskningsfelt peker på de mange fordelene med et stort hvitt smil, både fysiske og psykiske. Smilet viser seg å være en universell døråpner i møtet med andre mennesker, en indikator på lykke og positivitet, og kanskje til og med en livsforlenger. 

Manglende fokus på tannhelse reduserer selvtillit og livskvalitet hos mange

Men kanskje kommer tannproblemene over så lang tid at du ikke merker det? Langvarig tobakksbruk kan misfarge tennene. Tenner beveger seg med årene. Syrer fra mat og drikke kan etse på emaljen og skape hull i tennene. Omfattende tannkjøttbetennelser kan få tenner til å falle ut. Sykdom og medisiner kan gjøre tilstrekkelig tannpleie vanskelig. Dårlig ånde kan gjøre deg selvbevisst og flau. Smerter i munnen dukker opp i hverdagen. Og plutselig en dag innser du det. Tannhelsen din er blitt så dårlig at du rett og slett har sluttet å smile og le.

Smiling gir forbedret selvtillit og selvfølelse

Et vakkert smil kan øke selvtilliten og selvfølelsen betydelig. Forskning fra universitetet i DePauw viste at personer som smilte ofte, ble oppfattet som mer attraktive, kompetente og vennlige (1). Dette kan gi bedre sosial kontakt med omverden, noe som igjen kan styrke selvfølelsen.

Undersøkelse i England: 42 % ønsket å gjøre noe med tennene

Et omfattende studium (2) av 2000 briter ble gjennomført av det britiske helseselskapet BUPA i 2015. Resultatene avslørte at:

  • 42 % syntes at tennene var den viktigste tingen de ville endre på seg selv.
  • Over 33 % var flaue over utseendet til tannsettet.
  • 63 % ønsket at tennene deres var hvitere og renere. 
  • 53 % følte seg presset til å ha perfekte tenner slik som moderne kjendiser og offentlige personer.

Slike tanker og følelser kan lett få mennesker til å ikke smile. De holder kanskje hånden foran munnen når de ler, og de vil ikke være med på bilder. Selvfølelsen kan lide under den psykiske belastningen av å føle seg ufri i sosiale settinger.

Hjernen din blir lykkeligere når du smiler

Det høres vilt ut, men forskning har bevist at å smile påvirker hjernen positivt. Er du ikke en naturlig glad og optimistisk person av natur, er det håp likevel. 

Australsk forskning fra 2020 (3) støtter tidligere forskningsresultater om at smiling kan lure tankene dine til å bli mer positive, ganske enkelt ved å sette ansiktsmusklene i en smilende posisjon. Forskerne evaluerte virkningen av et påtvunget smil på hvordan vi oppfatter andre menneskers ansikts- og kroppsuttrykk. Deltagerne holdt en penn mellom tennene, og ansiktsmusklene ble tvunget til å gjenskape bevegelsen til et smil. Muskelaktivitet i ansiktet ikke bare endrer gjenkjennelsen av ansiktsuttrykk, men også kroppsuttrykk, og begge genererer mer positive følelser.

I et studium fra 2022 (4) deltok nesten 4000 deltagere fra 19 land. Her fant forskerne en merkbar økning i lykkefølelsen hos deltagerne når de etterlignet smilende fotografier eller trakk munnen opp mot ørene. Men det var ikke en like sterk endring hos deltakerne som brukte penn-i-munn-teknikken. En forklaring kan være at teknikken kanskje ikke skaper en følelse som ligner et ekte smil. Likevel gir resultatene støtte for at menneskelige følelser på en eller annen måte er knyttet til muskelbevegelser.

Når du smiler, enten ekte eller simulert, stimuleres det emosjonelle senteret i hjernen (amygdala) som frigjør nevrotransmittere for å oppmuntre til en følelsesmessig positiv tilstand. Med et smil om munnen blir du faktisk mer vennlig innstilt til omverden.

Smil kan gi bedre generell fysisk helse

Alle har hørt ordtaket «En god latter forlenger livet». Selvfølgelig vil jo latter ikke kurere pågående helseproblemer. Men smil og latter kan bidra til å lindre smerte og følelser av angst eller stress, og forbedre et dårlig humør ved å aktivere hormonsystemet positivt.

Ubehag og stress aktiverer flere hormonsystemer i hjernen. Adrenalin og kortisol skilles ut, noe som bidrar til at hjertet slår fortere, pusten går raskere, musklene fungerer bedre, og vi blir mer oppmerksomme mot omgivelsene. Kroppen gjør seg klar til å yte maksimalt og skrur derfor ned mindre viktige funksjoner som f.eks. immunforsvar. For en kort stund er dette bra for overlevelsen.

I motsatt fall vil langvarig stress kunne påvirke negativt til depresjon, infeksjon, hodepine, autoimmune sykdommer, sykdom i blodkarene og noen kreftsykdommer (5).

Når du derimot smiler og ler, frigjør kroppen ulike hormoner som får deg til å føle deg bra. De inkluderer dopamin, endorfiner og serotonin som bidrar bl.a. til at blodtrykket synker og musklene avspennes. Stress og smertetilstander reduseres. En studie fra 2011 viste nettopp at latter i en sosial setting er korrelert med en forhøyet smerteterskel (6).

En studie publisert i Psychological Science fant at deltagere som smilte under stressende oppgaver hadde lavere hjertefrekvens sammenlignet med de som ikke smilte. Lavere hjertefrekvens er assosiert med mindre stress og bedre kardiovaskulær helse (7). Videre har forskning antydet at latter og smil kan styrke immunforsvaret ved å øke produksjonen av antistoffer og aktivering av kroppens beskyttelsesceller (8).

Du kan altså forbedre helsen din med enkle livsstilsendringer, som å spise riktigere, trene mer og stresse mindre. Men et enda enklere og helt gratis tiltak er faktisk å le mer. Latter og smil kan forbedre humøret ditt, noe som igjen påvirker hjernens utskillelse av viktige hormoner.

Hva er konsekvensene av å ikke passe på munnhelsen?

Samfunnet er blitt svært opptatt av sunnhet og helse, kropp og utseende. Men ofte glemmer vi å ta vare på munnhelsen som også har stor innvirkning på sykdom og velvære. Det er lett å smile når alt i livet er på stell, men mye verre når smerter og ubehag styrer hverdagen. Munnhelse handler om så mye mer enn å bare pusse tennene på riktig måte. Hvis kostholdet er sunt og riktig, tannpleien tilstrekkelig, tannlegebesøkene regelmessige, ja, da lever vi enda bedre liv.

Munnen – du bestemmer om det er inngangsdøren til god eller dårlig helse

Kroppen vår utgjør et sammenknyttet system, med munnen som en hovedinngangen. Dårlig helse i munnen kan skape muligheter for skadelige bakterier og virus til å spre seg til andre steder i kroppen. Det kan skje gjennom blodårene, lungene eller tarmen. Utilstrekkelig rengjøring av tennene kan gi misfarging, kronisk dårlig ånde, mer plakk og dermed mer tannsteindannelse, som igjen på sikt kan skape kronisk tannkjøttbetennelse, periodontitt. Periodontitt er faktisk den vanligste infeksjonssykdommen i munnen, og ubehandlet over tid fører den til tannløsning.

Bakteriene fra ubehandlet betennelse eller infeksjon i munnen kan spres via blodbanen til hovedårene til hjertet. Bakteriene kan legge seg der som plakk i åreveggene. Risikoen for å oppleve en skadelig hendelse i hjerte- eller blodåresystemet er høyere for personer med periodontitt, og risikoen øker med alvorlighetsgraden (9). Profesjonell tannrens hos tannlegen og god tannpleie hjemme hjelper mot bakteriedannelse og tannkjøttbetennelse.

Dårlige vaner, stress eller risikoatferd kan gi tannslitasje og akutte skader

Stress eller bittavvik kan føre til tanngnissing. Gnissingen overbelaster både tenner og kjevemuskulatur. Tungepressing eller biting på gjenstander vil over lengre tid kunne slite på tannkantene, gi tannstillingsfeil, føre til ising i tennene, brudd og løse fyllinger, samt alvorlige problemer med kjeven, hodepine og nakkesmerter. 

Tennene kan utsettes for et traume (blitt slått skjeve eller helt ut av kjevekammen). Forandringer i tannstilling over tid eller manglende tenner kan gi kjeveleddsmerter som gir seg utslag i hodepine, vond nakke, skulder- og ryggplager. Kjevebevegelsene blir begrensede. Ansiktsmusklene kan bli ømme og stive. Da vil behandlingen være å sette inn en bro eller et tannimplantat for å fylle inn tannluken og skape riktig bittstilling igjen.

Taleevnen kan også bli påvirket hvis du har smerter eller mangler tenner. Nattesøvnen uteblir og det blir problematisk å tygge maten. 

Heldigvis finnes det mange behandlinger som kan hjelpe mot problemene.

Estetisk tannbehandling er lov å ønske seg

Det er lov å drømme om penere tenner. Det er mye forskning som støtter antagelsen om at du er mer attraktiv og ser yngre ut når tennene ikke er gule eller misfargede. I BUPA-undersøkelsen (2) trodde 24 % at det å ha gode tenner ville gjøre det lettere å finne en romantisk partner. 44 % trodde godt tannsett ville gi dem et forsprang i et jobbintervju, og 15 % mente å børste tennene ville bidra til å øke populariteten på jobben.

Noen mennesker har naturlig hvitere tenner enn andre. Kanskje er det et resultat av god tannpleie eller bare god genetikk. Eller kanskje de er så unge til at tennene deres ikke har begynt å gulne enda. Alle tenner har dessverre nemlig en tendens til å bli gule og misfarget med alderen.

Alle tenner trenger likevel ikke å være blendende eller unaturlige hvite. Tannlegen din hjelper deg med å finne den beste hvitnyansen for dine tenner hvis du vil prøve tannbleking. Overdreven tannbleking kan øke tannfølsomheten, så rådfør deg med tannlegen din når du kommer for en undersøkelse. Husk at tannlegestyrt hjemmebleking er tryggest og basert på skånsomme og effektive metoder.

Noen ganger er misfarging vanskelig å få bort fordi misfargingen er inne i tannen. Tennene kan også være ujevne, slitte eller har uønskede mellomrom. Påsetting av skallfasetter er da et godt alternativ til å behandle en permanent misfarget eller skadet tann. Fortenner med mye fyllinger kan også bli som nye igjen med denne teknikken. Porselenet som brukes har nesten samme egenskap som den naturlige tannen.

Hadde du rette tenner i ungdommen, vil dessverre tennene bevege seg med alderen. Det vil bli trangere i front. Med usynlig regulering kan du leve som normalt mens tennene retter seg opp. Jevne tenner letter rengjøring og forebygger mot skader som slitasje.

Ikke frykt for tannlegebesøket!

Du kan ha mange grunner til å ikke oppsøke tannlege regelmessig. Noen er rett og slett flaue over å ha latt problemene i munnen bli så store. I starten var problemene små og ubetydelige, men så utviklet de seg over tid til å bli skjemmende og pinlige.

Du kan frykte den økonomiske belastningen som kostbare behandlinger kan medføre. Snakk med tannlegen din om dette og få en oversikt over kostnadene. Klinikkene tilbyr ofte betalingsalternativer via faktura eller via eksterne finansiører. Tannlegen kan også hjelpe helt konkret med informasjon og søknader. Enkelte diagnoser, tidligere rusproblematikk, lav inntekt, behov for kirurgi, osv., kan nemlig utløse økonomiske støtteordninger fra NAV og Helfo.

Tannlegeskrekk, redsel for ubehag og smerter kan også holde folk hjemme. Det er vanlig å være engestelig for tannlegebehandlinger, og mange har faktiske vonde barndomsminner knyttet til tannlegestolen. Fæle tannlegehistorier som andre forteller om, kan også skape frykt. Gamle myter, f.eks. boring i tenner uten bedøvelse, kan henge igjen.

Moderne tannlegebehandling er nå basert på høyteknologisk utstyr, forebygging og minimale inngrep. Digitalt røntgen klargjør bildene i løpet av få sekunder slik at tiden i tannlegestolen ikke forlenges unødig. Smertefri tannbehandling er selvfølgelig. Nye bedøvelsesteknikker, eks. The Wand, gir muligheten til å sette bedøvelse uten smerte, og svært ofte kan en enkelt tann bedøves uten at resten av munnen blir bedøvet.

Tannlegen har ofte flere behandlingsalternativer å tilby. Dine ønsker blir lyttet til, og du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene slik at du sammen med tannlegen kan finne den behandlingen som er riktigst for deg.

Det er aldri for sent å søke hjelp, og et tannlegebesøk kan hindre at virkelig alvorlige tilstander utvikler seg med tilhørende kostbare behandlinger.

Hvilke behandlinger kan tannlegen hjelpe deg med?

All god tannbehandling starter med en grundig undersøkelse. Tannlegen undersøker tennene, munnhulen og kjeven din. Tannlegen kan forklare nåværende munnhelsestatus og avdekke årsaker eller sannsynlige årsaker til problemer, men som har utgangspunkt i andre plager. Tannlegen kan foreslå livsstilsendringer som kan hjelpe deg å få kontroll på plager eller sykdomstilstander.

Avhengig av problemet vil tannlegen kunne foreslå ulike tiltak og behandlinger som f.eks.:

  • Informasjon om korrekt egenpleie
  • Tannrens med Airflow® og Periflow®
  • Behandling av tannkjøttbetennelser
  • Kariesbehandling (hull) med hvite fyllinger
  • Innsetting av kroner, broer eller tannimplantat
  • Skallfasetter
  • Regulering av feilstilte tenner
  • Utforming av bittskinne mot tanngnissing
  • Tannbleking mot misfarging

Opplev smilets betydning og se at verden smiler tilbake

Etter endt behandling vil du oppleve at et godt smil har mange positive konsekvenser. Når ansiktsmusklene dine forteller hjernen din at du er glad, vil du sannsynligvis se verden rundt deg på en mer positiv måte. Vi føler oss rett og slett mer lykkelige fordi vi smiler.

Smilet speiler dermed ubevisst hvordan du har det med deg selv og hvordan du ser på verden. Med et smilende ansikt vil andre oppfatte deg som trygg og avslappet i eget liv, og de vil respondere med å smile tilbake. Det kan påvirke både nære relasjoner og tilfredshet i arbeidslivet på positive måter. 

Best av alt: å smile er helt gratis! Nå er kanskje det rette øyeblikket å ta det første steget mot smilet du ønsker deg?

Kilder

  1. Abel, M. H., & Kruger, M. L. (2010): Smile Intensity in Photographs Predicts Longevity. Psychological Science, 21(4), 542-544.
  2. Editor (2017): Brits “smile shy” says Bupa. Dental Review News.
  3. Marmolejo-Ramos, F., et.al. (2020): Your face and moves seem happier when I smile: Facial action influences the perception of emotional faces and biological motion stimuli. Experimental Psychology, 67(1), 14–22.
  4. Coles, N.A., March, D.S., Marmolejo-Ramos, F. et al. (2022): A multi-lab test of the facial feedback hypothesis by the Many Smiles Collaboration. Nature Human Behaviour.
  5. Forfatter ukjent (2019): Psykologisk stress og sykdom. Norsk Helseinformatikk AS.
  6. Kraft, T. L., & Pressman, S. D. (2012): Grin and bear it: The influence of manipulated facial expression on the stress response. Psychological Science, 23(11), 1372-1378.
  7. Berk, L. S., Tan, S. A., Fry, W. F., Napier, B. J., Lee, J. W., Hubbard, R. W., ... & Eby, W. C. (2001): The neuroendocrine and stress hormone changes during mirthful laughter. The American Journal of the Medical Sciences, 298(6), 390-396.
  8. Dunbar, R. I., et.al. (2011): Social laughter is correlated with an elevated pain threshold. Proceedings. Biological sciences, 279(1731), 1161–1167.
  9. Rydén L, et,al. (2016): Periodontitis Increases the Risk of a First Myocardial Infarction: A Report From the PAROKRANK Study. Circulation Volume 133, Issue 6, Pages 576-583.

scroll-to-top