.svg)
Tenner kan flytte på seg av mange grunner. Dette kan føre til trang- og skjevstilling i fronten av munnen din når du blir eldre. Selv om du hadde regulering i ungdommen og fikk rette tenner, vil tennene dine “huske” hvor de opprinnelig stod og prøve å bevege seg tilbake.
Siden tennene ikke er helt fast forankret i kjevebeinet, er litt bevegelse helt normalt. Tannroten er festet til kjevebeinet med små fibre som ligger på skrå mellom tannrotens ytre sementlag og kjevebeinets vegg. Disse fibrene gjør at tannen kan fjære litt uten å bli skadet når du tygger på noe hardt eller opplever et mildt traume, som et slag mot kjeven.
Ansiktsskjelettet vokser en god stund etter at puberteten, tannutviklingen og vekstspurten er ferdig. Kjevekammen vokser dermed i lengde også i voksen alder, minst til vi er 34 år, ifølge en longitudinell studie (1). Dette gir en kontinuerlig naturlig forflytning av tennene i kjevebuen hos voksne.
Når vi snakker om kontrollert forflytning av tenner, altså tannregulering, er det en annen mekanisme som slår inn. Når en tann skal flyttes med hjelp av tannregulering, betyr det at reguleringsapparaturen tvinger tannen til å bytte posisjon/plass i kjevebeinet.
Mekanismen bak regulering er avhengig av to typer celler; den ene typen bryter ned beinvev (osteoklaster) og den andre bygger opp beinvev (osteoblaster). Under tannregulering vil en tann dras sakte i ønsket retning ved hjelp av apparaturen som er festet på den aktuelle tannen og de andre tennene. Foran tannen vil osteoklastcellene bryte ned beinvevet, og bak tannen vil osteoblastcellene gjenoppbygge beinvevet. Prosessen må ikke gå fortere enn at ned- og oppbyggingen skjer i samme tempo og at tannen ikke mister blodtilførsel og kontakt med nerven gjennom rotspissen når den flyttes.
Det er ikke direkte farlig at tennene beveger seg litt, men du kan oppleve tannhelseproblemer over tid. Tenner som tidligere stod rett, kan bli skjeve og sammentrykte. Du kan også få mellomrom mellom tennene (såkalte tannluker). Om du får bittfeil, vil tennene overbelastes ved tygging og utsettes for mer slitasje enn tenner som står helt rett i tannbuen. De kan flytte på seg, bli nedslitte eller få sprekker. Tungepressing og tanngnissing kan forverre situasjonen.
Du kan kjenne smerter i kjeven når du spiser, få problemer med å rengjøre tennene skikkelig eller oppleve at du ikke lenger har et attraktivt smil.
Dette finnes mange ubevisste uvaner som er påvirket og styrt av mange faktorer, som bl.a. kosthold, søvnkvalitet, arv, livsstil, stress, livssituasjon. Tungepressing, tannpressing eller -gnissing om natten kan flytte tenner. Biting på negler, penner eller andre gjenstander på dagtid kan også presse på tennene over lang tid.
Tungepressing hos voksne er en uvane som kan komme av et svelgemønster som er beholdt siden spedbarnsalder eller er blitt utviklet senere. Hos de fleste fører presset fra tungen til at fortennene skyves frem, oftest i overkjeven, men også fortenner i underkjeven kan bli påvirket. Feilstillingene kan gi mellomrom i front, overbitt eller åpent bitt.
Når tennene “gnikkes” mot hverandre, enten “fremover og bakover” eller “side til side”, kalles dette tanngnissing. Ved tannpressing presses tennene bare veldig hardt sammen. Ved regelmessig pressing eller gnissing knekker det tilslutt av små biter fra tannkantene. Dette fører til sylskarpe rufsete kanter og forkortede tenner som står skjevt.
Den kroniske og irreversible tannkjøttbetennelsen periodontitt fører over tid til tannfestetap og tannløsning dersom sykdommen ikke behandles. Bakteriene angriper periodontium, altså tannens festeapparat (støtte- og beinvevet rundt tannen og de tynne fibrene som fester roten til kjevebeinet). Immunforsvarets innsats mot bakteriene bidrar til en reduksjon av festeapparatet når bakterier angripes. Før tennene til slutt løsner helt, gjør det mangelen på feste at de flytter på seg. Da kan det oppstå mellomrom og/eller trangstilling.
En norsk undersøkelse fra 2002 (1) fulgte en gruppe unge mennesker fra de var 23 til 34 år. Studien viste at veksten i tannbuer og ansikt ikke stoppet i 20-årsalderen slik mange trodde da. Det ble funnet økende plassmangel etter den alderen hvor visdomstennene vanligvis har brutt frem og etter tiden hvor veksten vanligvis regnes som avsluttet.
Det viktigste funnet i kjeveutviklingen i alderen 23–34 år viste en svak reduksjon av plassen for fortennene i underkjevens front. Det skyldes sannsynligvis den reduserte bredden mellom hjørnetennene, og funnet var mer tydelig hos menn enn hos kvinner. Forskerne fant ikke reduksjonen så betydelig at det har stor klinisk betydning, men om tendensen fortsetter videre etter 34-års alderen, kan det få økt betydning for tannstillingen.
Ved tannregulering er målet å flytte tennene slik at bittstillingen blir bedre. Men en av utfordringene er at tenner som er flyttet på, vil i lang tid ha en tendens til å gå tilbake til den opprinnelige stillingen. Når reguleringen tas av, er tennene fremdeles litt «løse» etter behandlingen fordi støttevevet rundt tennene trenger tid til å omdannes og tilpasse seg den nye tannstillingen. I denne viktige fasen, kalt retensjonsfasen, må derfor tennene stabiliseres. Derfor må du bruke avtagbar gom/ganeplate (om natten) eller streng som limes skjult på baksiden av tennene for å stabilisere dem. Disse kalles retainere.
Et varig resultat etter regulering avhenger av ulike faktorer som påvirker tennenes posisjon på kjevekammen, bl.a.:
Dersom retainerne ikke brukes lenge nok, og/eller påvirkningen fra ovennevnte faktorer blir for sterk i feil retning, vil tennene flytte på seg igjen (2).
Taper du en tann og ikke erstatter den, skjer det endringer i tannstillingen rundt tannluken.
Nabotennene vil flytte seg mot luken, men du mister også tyggemuligheten for den motstående tannen. Når denne tannen ikke lenger har en tann som den presses mot, vil den kunne vokse seg lenger. Tennene får feil stilling, blir overbelastet og derfor mer utsatt for slitasje og skader. Hos barn kan tidlig uttrekking av tenner gi feil i tannstillingen og også forstyrre kjevens naturlige vekst.
Lommer i tannkjøttet kan oppstå hos nabotennene som lener seg til siden. Lommene skaper grobunn for bakterier som kan føre til tannkjøttbetennelse og hull i tennene (karies).
Tannimplantater flytter ikke på seg på samme måte som naturlige tenner fordi implantatet står fastskrudd i kjevebeinet der det ble plassert. Når kjeven vokser kan implantater som er satt inn hos unge voksne, ofte ende i feil posisjon 10-20 år senere. Dette er først og fremst et problem med enkeltimplantater i front der det oppstår økt trangstilling.
Tennene flytter seg altså naturlig fremover i kjeven når vi blir eldre, samtidig som andre forhold også kan sende tennene på flyttefot. Resultatet er at det blir trangt i fronten og at tennene overlapper hverandre. Det er godt å vite at det finnes behandlinger som hjelper før skader oppstår.
Først og fremst er det viktig å ta rutinemessige tannundersøkelser for å få tidlig oversikt over eventuelle skader/tilstander/sykdommer som er under utvikling. Det kan gjøre behandlingen mindre krevende og kostbar for deg.
Moderne 3D-skanning skaper et komplett digitalt bilde av tannstruktur og tannkjøtt, noe som sikrer det beste utgangspunktet mht dokumentasjon og planlegging av eventuell behandling.
Den store fordelen er at skann kan legges over hverandre for å vise endringer over tid. Det er derfor lurt å få skannet tenner og tannkjøtt første gangen du kommer til undersøkelse. På den måten kan tannlegen følge med på om tennene beveger seg fra år til år. Hvis en tiltagende trangstilling oppdages, kan behandling igangsettes for å hindre at det blir verre.
Når skader etter tanngnissing, tunge- eller tannpressing oppdages tidlig, kan en bittskinne av plast forebygge mot ytterligere skadeutvikling. Bittskinnen brukes hovedsakelig om natten og skal stoppe deg fra å bite tennene hardt sammen eller gnisse dem fra side til side. Avspenningsøvelser og bevissthet rundt uvanene kan også hjelpe mye.
Hvis uvanen har ført til bittfeil/feilstilling på tennene, kan dette behandles med tannregulering. Her finnes heldigvis flere ulike alternativer (fastsittende regulering, gom/ganeplate, usynlige og avtagbare skinner). Men det er viktig å vite at resultatet ikke er stabilt så lenge du fortsetter å gnisse/presse tennene eller presse tungen frem mot fortennene.
Et godt smil er ikke avhengig av 100 % rette tenner, men feil i tannstillingen kan føre til mange problemer, som bl.a. slitasje og utfordringer med rengjøring av tennene. For å redusere muligheten for fremtidige problemer, kan tannregulering behandle bittfeil og dermed:
Usynlig avtagbar tannregulering er blitt en populær metode for å oppnå både bedre tannhelse og selvtillit hos unge og voksne. Plastskinnene oppleves ofte som mer komfortable enn tradisjonell metallregulering på utsiden av tennene.
Må du trekke en tann eller har du mistet en tann? Du anbefales sterkt å erstatte den for å unngå at kjevebeinet resorberes permanent eller at nabotennene skal begynne lene seg inn mot tannluken. En tannerstatning gir deg god bittfunksjon og estetikk tilbake, og det finnes flere alternativer å velge mellom. I dag er tannimplantat eller tannbro de vanligste formene for tannerstatning i Norge. En tannprotese er det rimeligste alternativet, men implantat anbefales fordi det skrus fast i kjeven og ser helt ut som naturlige tenner.
Priser på ulike behandlinger vil variere, men først etter en grundig undersøkelse vil du kunne få et kostnadsestimat. Noen pasienter har også krav på Helfo-refusjon. Dette vil tannlegene hjelpe deg med å søke på. Dersom du har krav på refusjon, betaler du bare egenandelen til tannlegen.
.svg)
.svg)